Hvordan glemselskurven påvirker læring
Har du hørt om glemselskurven (på engelsk «The forgetting curve»)? Den har med god grunn blitt omtalt som en fiende av læringsprosessen …
Ingvild Stander for Sekretær.no
«Glemselskurven» i seg selv høres jo ikke veldig truende ut. Men er du klar over hvilken skade den kan forårsake?
Kan du for eksempel svare på hvem som var norsk statsminister under andre verdenskrig, ramse opp grunnstoffene og forklare når og hvordan vi fikk den første arbeidervernloven i Norge? Glemselskurven har sørget for at mye elementær kunnskap fra grunnskolen har gått rett i glemmeboken for mange av oss. Og det stopper ikke der.
Se for deg at du har investert tusenvis av kroner i et helt nytt læringssystem i bedriften din, men så opplever du at medarbeiderne glemmer 80 % av alt de lærer. Det er ikke rart om du føler anstrengelsene var bortkastet.
Så hva er glemselskurven? Hvordan påvirker den læring? Hvordan kan vi bedre huske det vi lærer? Svarene på disse spørsmålene kan hjelpe deg å investere i lønnsomme læringsprosesser.
Hva er Glemselskurven?
På slutten av 1800-tallet ønsket den tyske psykologen og filosofen Hermann Ebbinghaus å forstå hvorfor vi glemmer, og hvordan vi kan unngå dette. Ved hjelp av seg selv som villig forsøkskanin, studerte han hukommelsen sin over en lengre periode. Her er noe av det han fant ut:
- Det er helt naturlig for oss å glemme informasjon etter en viss tid
- Vi begynner å glemme relativt raskt etter vi har lært noe nytt
- Vi glemmer lettere ting vi ikke føler er viktige
- Presentasjonen av ny informasjon påvirker hvor mye vi husker av den
Hermann plasserte resultatene av studiene i en graf som illustrerer hvor raskt vi glemmer. I dag er Ebbinghaus’ glemselskurve velkjent i psykologien. Den viser hvor raskt vi glemmer ny informasjon hvis vi ikke tar skritt for å huske bedre.
Glemselskurven viser at hvis vi ikke forankrer eller bruker ny informasjon, begynner vi å glemme den allerede samme dag. Det er faktisk helt normalt å glemme 90 prosent av det vi lærer i løpet av den kommende uken! 90 %! Det er mye det!
Hvordan påvirker glemselskurven læring?
Har du lagt merke til at vi lettere husker livsnødvendige ting, som for eksempel hva vi er allergiske mot? Vi er også flinke til å huske situasjoner som har fremkalt følelsesmessige reaksjoner i oss. Derimot er vi ikke like flinke til å huske ting som egentlig ikke interesserer oss, men som andre har bestemt at vi skal lære. (Og dessverre kan dette gjelde mange av kursene vi blir sendt på i jobbsammenheng.)
Så med andre ord: Hvis hjernen din ikke føler at informasjonen er relevant, vil den ikke prioritere å ta vare på minnet.
Hvis vi tar dette i betraktning – at hjernen vår søker selviske interesser – skjønner vi viktigheten av å gjøre læring spennende, interessant og relevant for alle. PowerPoint-presentasjonene fra 2012 er ikke nok hvis vi ønsker at kunnskapen skal sitte lenger enn noen få timer.
Så hvordan kan vi gjøre kunnskapen vi ønsker å formidle, minneverdig?
Slik kan du vinne over glemselskurven
Her følger noen tips til hvordan enkeltpersoner og bedrifter kan gjøre læring minneverdig:
1. Repeter, repeter, repeter
Hjernen din inneholder tusenvis av små hjerneceller som kommuniserer med hverandre. Disse forbindelsene mellom cellene kaller vi synapser, og de aktiveres når vi prøver å huske noe.
Vi kan illustrere det med å gå gjennom skogen. I begynnelsen etterlater du ikke spor, men når du går samme rute over en periode, begynner du å skape en opptråkket sti. Denne stien kan etter hvert bli en hardtrampet vei som er enkel å finne i terrenget.
Siden hjernen er praktisk og leter etter enkleste vei, vil de synapsene som blir mest aktivert, være de hjernen raskest går til. Jo mer vi repeterer ny kunnskap, jo sterkere blir «veien» mellom hjernecellene, og hjernen vil presentere dette for deg som svar på spørsmålene dine.
Når du ser nærmere på glemselskurven, ser du at vi glemmer mer etter hvert som tiden går. Det er derfor viktig å repetere informasjon regelmessig for å forankre det i minnet. Vi har glemt veldig mye etter bare 24 timer. Sørg derfor for å ha en repeteringsplan hvor informasjonen repeteres relativt raskt, helst i løpet av en dag eller to.
2. Involver deltakerne
For å holde på konsentrasjonen til deltakerne, er det lurt å gjøre læringen så interaktiv som mulig. Engasjer og involver deltakerne med varierte læringsteknikker, slik at de ikke blir distrahert av egne tanker og kjedsomhet.
- Still varierte spørsmål underveis: Retoriske spørsmål får deltakerne til å svare inni seg, eller gjør dem nysgjerrige. På lignende måte kan bruk av spørsmålsrekke lede deltakerne frem til en logisk konklusjon. Spørsmål kan brukes for å skape forventning til et nytt tema, eller for å repetere hovedtanker til slutt. De kan også brukes for å skape engasjement og forsikre deg om at deltakerne følger med.
- Inkluder aktiviteter, spillbasert læring, quiz og konkurranser. På denne måten vil læringen oppleves som lystbetont, og informasjonen vil sitte bedre.
- Vurder å bruke podkast i læring.
3. Gjør det enkelt for hjernen
Du husker kanskje at hjernen alltid søker enkleste vei først? Det er derfor viktig å gjøre læringsinnholdet lett å forstå. Klart språk er viktig!
- Unngå presentasjoner med kompliserte formuleringer
- Lange, monotone foredrag kan drepe motivasjonen til de fleste
- Bryt opp presentasjoner med videoer og illustrasjoner
- Prøv å inkludere litt humor
- Hvis du ikke har forsøkt mikrolæring, så anbefaler vi absolutt det!
4. Gjør det relevant
Hjernen din prioriterer informasjon den føler er relevant. Læringsinnholdet kan gjøres mer relevant ved å:
- knytte informasjonen til kunnskap deltakerne allerede sitter med
- inkludere eksempler fra virkeligheten
- tydeliggjøre hvordan denne informasjonen kan hjelpe deltakerne i arbeidslivet.
Opplæring er en investering, og som med alle andre investeringer ønsker vi best mulig resultater. I Storyboard har vi alltid som mål å gjøre læring spennende, lærerikt og ikke minst minneverdig for alle involverte parter. Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker å styrke deg i kampen mot glemselskurven!
Ferdigheter for fremtiden: Livslang læring for å dekke kompetansegapet
Livslang læring vil hjelpe oss til å holde oss relevante på arbeidsmarkedet. I dag er det mange virksomheter som ikke har råd til å bemanne optimalt, og som opplever at kompetansegapet vokser.
Fordelene med å integrere LMS med Microsoft Teams
Visste du at du kan integrere LMS-et Learning center i Microsoft Teams? Hvorfor kan det være lurt å vurdere det? Følg med, så gir vi deg svaret!
Slik motiverer du ansatte til faglig utvikling med e-læringskurs
E-læring vs. tradisjonell læring: Hva er forskjellene?
Kan den ene formen erstatte den andre? Vi tar en titt på forskjellene mellom e-læring og tradisjonell læring, og det kan hende at du blir overrasket over resultatet.
Mowi Wins Fife Business Award for Their Innovative Learning Platform
Lykkes du med læringsstrategiene dine? – Slik måler du avkastning på læring!
Styrk læringsprosessen med gode spørsmål!
Å lære er en kontinuerlig prosess som aldri stopper opp. En effektiv læringsprosess krever imidlertid mer enn bare formidling, det krever gode spørsmål.
Øk læringseffekten: Varier læringsstiler i læringsløpet!
Se for deg at du sitter på et kurs, men sliter med å forstå informasjonen som kommer frem. Du konkluderer kanskje med at det enten er noe i veien med deg selv, eller med kursholder. Men dette er...
ChatGPT og digital læring … Hva kan vi forvente?
«ChatGPT har allerede vist seg å være en svært verdifull ressurs for digital læring. Med sin avanserte AI-teknologi og evne til å forstå naturlig språk, kan ChatGPT gi brukerne nøyaktige og...