Styrk læringsprosessen med gode spørsmål!
Er du flink til å stille gode spørsmål? Hvorfor er det så viktig å velge de riktige spørsmålene i en læringssituasjon? Hvordan kan du bli flinkere til å formulere spørsmål for å styrke læringsprosessen?
Ingvild Stander for Sekretær.no
Å lære er en kontinuerlig prosess som aldri stopper opp. En effektiv læringsprosess krever imidlertid mer enn bare formidling, det krever gode spørsmål.
I e-læringssammenheng ønsker vi å engasjere deltakerne ved å stille gode spørsmål som stimulerer til kritisk tenkning og refleksjon. Vi vil derfor nå se på hvorfor det å bruke gode spørsmål er avgjørende for en effektiv læringsprosess, og hvordan bedrifter kan utnytte denne metoden for å øke kompetansenivået.
Hvorfor er gode spørsmål viktige i en læringsprosess?
Gode spørsmål er en viktig del av læringsprosessen fordi de gir en ramme for læring, hjelper deg å nå læringsmål og øker deltakernes engasjement og oppmerksomhet. Hvordan kan vi si det? Vel, la oss se nærmere på hver av disse påstandene:
1. Gode spørsmål gir en ramme for læring
«Hvilke spørsmål skal vi besvare i dag, og hvorfor er de av interesse for deg? Hva kan du forvente av denne læringsmodulen?»
Gode spørsmål hjelper deltakerne å forstå:
HVA de skal lære,
HVORFOR de skal lære det, og
HVORDAN de skal lære det.
Vi kan si at det hjelper dem å forberede seg på det som ligger foran dem. Dette gir dermed en ramme for læring som kan hjelpe dem å organisere og strukturere egen læring.
2. Gode spørsmål gir retning og formål
«Hvordan kan vi bruke disse prinsippene i jobbsammenheng?»
Har du et mål med læringsløpet? Vi regner med at du har det, men med mindre du tydeliggjør dette målet både for deg selv og deltakerne, er det ikke sikkert dere ender opp der du ønsker.
Gode spørsmål hjelper deltakerne å forstå hva som er viktig å lære og hvorfor det er viktig. De hjelper dem med å se forbindelsen mellom hva de lærer og hvordan de kan anvende kunnskapen i egen hverdag. God bruk av spørsmål driver dermed læringsprosessen fremover og leder tanker i riktig retning.
3. Gode spørsmål øker engasjement og oppmerksomhet
«Så hva mener du, er A et soleklart valg, eller ville B vært bedre?»
Spørsmål krever en reaksjon. Denne reaksjonen kan være muntlig eller mentalt, men den setter i gang en tankeprosess. Når du bruker spørsmål på en riktig måte, motiverer du til aktiv tenking fremfor passiv lytting.
Spørsmål kan vekke interesse for et tema, samt hjelpe deltakerne til å resonnere og trekke konklusjoner. I tillegg kan de motivere til handling. De kan bidra til både mentalt og fysisk engasjement. Utfordrende og stimulerende spørsmål sparker i gang livlige diskusjoner og drar frem holdninger og følelser.
4. Gode spørsmål oppfordrer til kritisk tenkning.
«Men hvis A er tilfelle, hvorfor velger vi da ofte B?»
Gode spørsmål oppfordrer til kritisk tenkning og refleksjon, og hjelper deltakerne å se saken fra forskjellige synsvinkler. Dette gir en dypere forståelse og innsikt i emnet.
Det er ikke alltid samme løsning passer i alle situasjoner. Ved å stille spørsmål som krever at respondentene tenker gjennom ulike alternativer og vurderer konsekvensene av hver, kan de lære å tenke mer systematisk og analytisk. Riktig bruk av spørsmål kan dermed bidra til å utvikle ferdigheter innen problemløsning og beslutningstaking.
5. Gode spørsmål bidrar til økt kompetanse
«Hva har vi lært av dette? Hva husker du?»
Gode spørsmål kan aktivere tidligere læring ved å minne deltakerne om hva de allerede har lært, og gi dem en mulighet til å bruke denne kunnskapen på nytt. Dette kan bidra til at kunnskapen fester seg enda bedre i hukommelsen.
Gode spørsmål kan også bidra til å bygge bro mellom tidligere og nåværende læring, slik at sammenhengen blir lettere å forstå. De kan hjelpe oss å identifisere hull i kunnskap eller forståelse, slik at eventuelle misforståelser eller feil kan rettes opp på et tidlig tidspunkt.
Hvilke spørsmål bør du stille?
Hva ønsker du å oppnå? Vil du ha fakta-svar for å sjekke at deltakerne følger med? Prøver du å få deltakerne til å tenke? Vil du skape debatt? Bestem deg for det først, og skreddersy spørsmålene dine på en slik måte at du oppnår det du ønsker.
Du kan også bruke spørsmål for å vekke nysgjerrighet fordi svaret ikke er soleklart. Gjør en kort pause etter et slikt spørsmål, og du vil ofte merke at deltakerne følger ekstra godt med på det som kommer etterpå. Med andre ord: Prøv å bruke spørsmål som bidrar til at andre får lyst til å høre svaret.
Men hvilke ulike typer spørsmål har du å velge i? La oss se nærmere på noen av de vanligste spørsmålsformene vi har.
Ulike spørsmål i en læringsprosess
Vi vil nå ta for oss disse spørsmålstypene: åpne spørsmål, lukkede spørsmål, flervalgsspørsmål, refleksjonsspørsmål, hypotetiske spørsmål, problemløsningsspørsmål, repetisjonsspørsmål, retoriske spørsmål og spørsmålsrekke.
Åpne spørsmål
«Hva tror du er årsaken til dette problemet?» «Hva kan vi lære av denne situasjonen?»
Åpne spørsmål åpner opp for frie svar, og lar respondentene utdype og forklare svarene sine. Denne type spørsmål hjelper deg til å avdekke hva deltakerne tenker, og dette kan være nyttig for å avgjøre hvordan videre læring kan tilpasses deres behov.
Lukkede spørsmål
«Er dette riktig fremgangsmåte?» «Har du forstått dette emnet?» «Hva er de riktige innstillingene her?»
Lukkede spørsmål gir respondentene et begrenset antall svaralternativer, som "ja" eller "nei", eller et spesifikt fakta-svar. Denne type spørsmål kan være nyttig for å teste ferdigheter og evner og gi rask tilbakemelding på prestasjonene til deltakerne.
Husk at lukkede spørsmål ikke gir dem samme mulighet til å reflektere og analysere slik som åpne spørsmål gjør. Derfor bør en kombinasjon av åpne og lukkede spørsmål brukes i læringssammenhenger for å gi en helhetlig vurdering av deltakernes læring og forståelse.
Flervalgsspørsmål
«Hvilke(t) av følgende alternativ(er) er riktig(e)?» «Hva er hovedårsaken til dette problemet?» «Hvilken av disse alternativene er den beste løsningen?»
Flervalgsspørsmål gir deltakerne et utvalg av svaralternativer å velge mellom, og lar dem velge alternativ som passer best. Disse spørsmålene kan være nyttige i testing og evaluering, og kan også hjelpe med å sette motsetninger opp mot hverandre og dra gode konklusjoner.
Refleksjonsspørsmål
«Hva har du lært i løpet av denne opplevelsen?» «Hvordan kan du bruke denne informasjonen i ditt daglige arbeid?» «Hva ville du gjort annerledes hvis du kunne gjøre det igjen?»
Refleksjonsspørsmål er ment å stimulere til ettertanke og refleksjon, og kan hjelpe deltakerne til å bli bedre kjent med seg selv og gjøre læringen mer personlig. Disse spørsmålene er ofte åpne og brede, og kan kreve tid og innsats fra deltakeren.
Hypotetiske spørsmål
«Hva ville du gjøre hvis denne situasjonen plutselig oppstod?» «Hva ville skjedd hvis vi hadde gjort dette annerledes?» «Hvilke konsekvenser kan det få dersom vi ignorerer dette problemet?»
Hypotetiske spørsmål kan hjelpe deltakerne til å tenke gjennom en situasjon på en ny måte. Disse spørsmålene oppmuntrer også til samtale og diskusjon. Dette bidrar til økt engasjement og læringseffekt.
Problemløsningsspørsmål
«Hvordan ville du løst dette problemet?» «Hvilke mulige løsninger kan du se for dette problemet?» «Hvordan kan vi forhindre at dette problemet oppstår igjen?»
Problemløsningsspørsmål er ment å hjelpe respondentene til å identifisere og løse problemer, og kan hjelpe dem til å utvikle sin kritiske tenkning og problemløsningskompetanse.
Repetisjonsspørsmål
«Kan du oppsummere hva du har lært så langt?» «Hva husker du?» «Hvilken fremgangsmåte tror du er riktig i denne sammenheng? Hvorfor sier du det?»
Repetisjonsspørsmål kan aktivere tidligere læring, styrke hukommelsen, konsolidere kunnskap, identifisere hull i kunnskapen, og øke engasjement og motivasjon. Bruk av repetisjonsspørsmål etter hvert hovedpunkt, styrker læringen.
Retoriske spørsmål
«Men når vi sier A, utelukker det da B?» «Er du ikke enig i at dette vil være en bedre løsning?» «Så hva betyr dette?»
Retoriske spørsmål krever ikke svar, men brukes for å vekke oppmerksomhet og engasjere deltakerne på en emosjonell eller intellektuell måte. Still spørsmål som får tilhørerne til å svare inni seg, eller som vekker nysgjerrigheten før en ny hovedtanke.
Spørsmålsrekke
«Hva er vår nåværende strategi?» «Hvilke hindringer har vi møtt når vi har prøvd å endre strategi?» «Hva kan vi gjøre for å overvinne disse hindringene?» «Hvilke risikoer og utfordringer er knyttet til de ulike måtene å løse dette på?» «Hva er det beste alternativet for å oppnå våre mål om endret strategi?»
En spørsmålsrekke kan hjelpe deltakerne til å se logikken i et resonnement og lede dem frem mot en logisk konklusjon. Spørsmålsrekken kan bestå av retoriske spørsmål, åpne spørsmål, lukkede spørsmål eller en kombinasjon av disse.
Husker du?
Hvorfor er bruk av gode spørsmål så viktig i læringssammenheng?
Gode spørsmål er en viktig del av enhver læringsprosess da de vekker interesse, gir retning og formål til læringen, stimulerer til refleksjon og øker deltakernes engasjement og oppmerksomhet.
Hvilke ulike typer spørsmål kan du bruke i en læringsprosess?
Lukkede spørsmål, åpne spørsmål, flervalgsspørsmål, refleksjonsspørsmål, hypotetiske spørsmål, problemløsningsspørsmål, repetisjonsspørsmål, retoriske spørsmål og spørsmålsrekke. De fleste læringsløp bør inneholde en kombinasjon av disse.
Hva bør du ta i betraktning når du utformer spørsmål for et læringsløp?
Ha et klart mål for hva du ønsker å oppnå, og skreddersy spørsmålene dine slik at du oppnår det du ønsker.
SISTE NYTT: Storyboard og We Are Learning har inngått et partnerskap!
Storyboard har fokus på å utvikle engasjerende læringsopplevelser. Med We Are kan vi utvikle pedagogisk og engasjerende 3D-læringsinnhold på en rask og effektiv måte.
Storyboard AS inngår samarbeid med NAV for fremtidsrettet læring
NAV betjener ca. 2,8 millioner brukere og forvalter en tredjedel av statsbudsjettet, som dekker viktige funksjoner i det norske samfunnet. NAV har 22 000 ansatte som er fordelt over hele landet som...
Mestringstro og teamdynamikk på arbeidsplassen: En nøkkel til suksess
Mestringstro er et sentralt element for å oppnå suksess på arbeidsplassen, spesielt når det gjelder teamdynamikk. Det er ikke bare individuell tro på egen kapasitet som teller, men også hvordan...
Hvorfor bør du velge asynkron læring?
I en hektisk hverdag kan asynkron læring være nøkkelen til personlig og profesjonell vekst, uten at den daglige driften forstyrres.
70-20-10-modellen i digital læring!
70-20-10-modellen hevder at læring er en dynamisk prosess som skjer best gjennom en kombinasjon av teori, praksis og interaksjon. Hva tror du: Kan digital læring hjelpe oss med å følge prinsippene...
Webinar: ChatGPT – din nye assistent i Learning Center:
På vårt webinar onsdag 22.11.23 fra kl. 08:30 til 09:15 viste Elin Wiggen og Rune Ødegård hvor enkelt du kan lage kurs ved å bruke din nye assistent i Learning Center – ChatGPT.
Webinar: Fra «halvstekt» til helt perfekt
Syv fordeler med digital læring i onboarding
Digital onboarding blir stadig mer vanlig. Hvorfor er det så mange som velger e-læring for å integrere nyansatte?
Nasjonal sikkerhetsmåned: Sosial manipulering
Ulike former for sosial manipulering kan være Phishing, Spearphishing, Vishing, Pretexting, Catfishing, lokking, Quid pro Quo, Waterholing, Tailgating …