Hva er forskjellen på spillbasert læring og gamification?

De fleste av oss har hørt utrykkene spillbasert/gamebased learning og gamification i flere ulike sammenhenger. Ofte brukes begrepene om hverandre også blant fagfolk. Og selv om begrepene kanskje kan se like ut på overflaten, vil man ved en nærmere titt oppdage at det er det to forskjellige metodikker det er svært nyttig å kunne skille imellom.

La oss begynne med å se på begrepet gamification som blir brukt i flere ulike sammenhenger. En mye brukt og anerkjent definisjon av gamification, er at vi bruker spillbasert mekanikk, spilltenkning og estetikk for å engasjere, fremme læring, motivere til handling og løse problemer. Helt enkelt forklart tar vi utgangspunkt i aktiviteter eller prosesser som ikke har noen likhet med spill og appliserer spill-liknende mekanismer. Her ønsker vi å spille på naturlige, psykologiske behov som konkurranseinnstinkt, tilfredshet ved å fullføre oppgaver, higen etter status, evne til altruistisk samarbeid og selvrealiseringsbehov.

Og nettopp derfor er det viktig å forstå at gamification ikke er det samme som spillbasert læring. Det er fordi det blant annet ikke krever at man spiller et spill eller bruker teknologi. Tvert imot er gamification en metodikk som er en større del av hverdagen til de fleste av oss enn hva vi kanskje er klar over. Den er heller ikke begrenset til læringsaktiviteter. I hverdagen opplever vi gjerne gamification når butikker ønsker å øke kundelojaliteten, eller når datingappen Tinder gjør det mulig å score når man er på søken etter en partner. I SAS sitt Eurobonusprogram oppnår man bonuspoeng som kan gi deg høyere nivå. Etter hvert som du øker i nivå, blir fordelene og belønningene bedre og bedre.

Det overordnede målet er altså å belønne de deltakerne som fullfører oppgavene vi ønsker utført. Belønningene kan være, men er ikke begrenset til, å skåre poeng eller at fullføring fører til opprykk til neste nivå eller level. Ofte benytter man seg av en prosentandel eller grafikk som viser hvor stor andel av oppgaven som er fullført.

Dersom vi skal se nærmere på gamification i bruk i læringsøyemed, vil det innebære bruk av teknikker for spilldesign for å gjøre selve læringsprosessen morsommere og motiverende. Noe av det som kan forstås som en av hovedfordelen med gamification over spillbasert læring, er at det kan implementeres i eksisterende læringsløp eller læringsmetoder. Det er både kostnads- og tidsbesparende. For eksempel at vi ønsker å øke engasjementet til de som skal gjennom et e-læringskurs. Nettopp fordi gamification ikke medfører store endringer i innhold eller læringsformat, er det viktig å tenke over hva slags innhold man ønsker å gamifisere. Hvis innholdet er for komplisert eller tar for lang tid å fullføre, forsvinner nemlig selve nøkkelen i gamification; engasjementet hos den som skal lære. Det er også verdt å nevne at gamification ikke kan redde læringsinnhold eller kurs som i utgangspunktet er dårlig, noe man i e-læringstermer gjerne omtaler som «å dyppe brokkoli i sjokolade». Med andre ord kan man ikke dyppe brokkoli i sjokolade og forvente at det smaker både søtt og godt. Når alt kommer til alt, er det fortsatt brokkoli på innsiden.

Duolingo fungerer som et godt eksempel på hvordan man har tilført gamification til læringsinnhold og læringsmetoder som i utgangspunktet ikke er innovative – men som er av god kvalitet. Sånn sett kan det forstås som en suksessoppskrift ved at man blir engasjert i å lære seg høykvalitetsinnhold. For hvorfor kan det ha seg at over 300 millioner registrerte brukere over hele verden bruker massevis av timer på å forberede språkkunnskapene sine? Det er fordi de opplever språkopplæringen som en gjennomførbar utfordring. Gjennom korte læringsmoduler, belønninger og stigende fremdriftsnivå, holdes engasjementet til brukerne oppe. I tillegg belønnes konsistens: språkøvelsene må gjøres hver dag for at du skal holde på «streaken».

Så har vi spillbasert læring. Der gamification benytter seg av spillmekanikk for å gjøre for eksempel tilnærmingen til helt e-læringskurs mer engasjerende, går vi mer spesifikt til verks i spillbasert læring. Der velger vi ut en bestemt ferdighet eller et læringsmål som så settes inn i en ren spillkontekst. Her snakker vi altså om et «ekte» spill der man spiller seg igjennom opplæringen for å lære et utvalgt læringsmål. Vårt eget BisGame er et godt eksempel på dette. All spillbasert læring har som oftest regler og spesifikke mål, og spilleren kan få både belønninger og sanksjoner underveis.

I motsetning til gamification, er spillbasert læring godt egnet til opplæring i komplekse læringsløp. Siden opplæring i et spill gjerne er utfordrende og morsom, har man bedre mulighet til å holde på spillerens oppmerksomhet. I spillbasert læring er det dessuten mulig å lære nye ferdigheter gjennom prøving og feiling innenfor trygge rammer. Dette kan i flere tilfeller være mer vanskeligere i en fysisk klasseromssetting med andre deltakere som tilskuere. I spillbasert læring kan spilleren dessuten få kontinuerlig tilbakemelding på valgene man tar i spillet, slik at man får mulighet til å finpusse ferdigheter og kunnskap før de prøves ut i den virkelige verden. Eksempler på type læring som kan egne seg i et spill er ledelse, intrikate sosiale interaksjoner og komplekse finansielle beslutninger. Det å møte kunder i butikk eller åpne et salgsmøte på en god måte, kan også trenes på med denne metoden.

Spillbasert læring tilpasses flere ulike læringsmål og spillere – og utfordrer i likhet med gamification den tradisjonelle klasseromsundervisningen. Men vellykket spillbasert opplæring krever et godt forarbeid. Igjen handler det om å ikke dyppe brokkoli i sjokolade og tenke at det er godt nok. Det må legges til rette for at de som skal lære virkelig involveres i spillet og at det brukes realistiske karakterer og situasjoner spilleren kjenner seg igjen i. Hvis spillet oppleves som urealistisk og lite engasjerende, vil ikke spilleren få den motivasjonen de trenger for å spille. Et høyt nivå av interaktivitet er også viktig, og spilleren bør oppfordres til aktiv deltakelse gjennom en rekke pek-og-klikk handlinger og/eller forgreningscenarier slik at de forblir fokuserte på målet.

Avslutningsvis kan vi oppsummere kort –  for hva var egentlig forskjellen igjen? Gamification handler først og fremst om å fremme engasjement og motivasjon til å utføre visse handlinger, som f.eks å gjennomgå et e-læringskurs. Spillbasert læring vil si læring som foregår i et «ekte» spill, hvor pedagogikk og innhold forsterkes av teknologien. Gamification og spillbasert læring utelukker ikke hverandre og kan kombineres. Begge kan føre til mestring av innhold og begge kan, ved riktig bruk, økte engasjement og motivasjon. Alt i alt handler det om å velge riktig metode ut ifra ditt behov.

Har du lyst til å diskutere muligheter for læring med gamification eller spillbasert læring? Ta kontakt med oss, så finner vi den beste løsningen for din bedrift.

info@storyboard.no

+47 22 47 22 80